Markedsføringens fem epoker

Markedsføringen i et historisk perspektiv. Markedsføringens fem epoker fra det transaksjon – til det relasjonsorienterte perspektivet.

 

Gjennom utviklingen av markedsføringsterminologien har en sett en radikal endring i forhold til perspektivet omkring egen virksomhet og marked. Dette fra å fokusere på lineære verdikjeder, til å se egen virksomhet som en del av et dynamisk verdinettverk.

Den første epoken tidfestes frem mot 1930 og var utelukket produktorientert med vekt på effektiv produksjon og distribusjon.

Perioden fra 1930 og inn i 1950-årene karakteriseres for å være salgsorientert, der tanken var å optimalisere salgsvolumet gjennom masseproduksjon og massereklame.

Perioden fra 1950 og ut mot 1970 beskrives for å være markedsorientert der bevisstheten omkring forholdet mellom tilbud og etterspørsel, samt produktdifferensiering utgjorde nøkkeldriverne.

Fra 1970 til 1990 ble det lagt fokus på et kundeorientert perspektiv hvor en vektla kundens individuelle preferanser og personlig oppfølging.

Den siste epoken fra 1990 og utover karakteriseres for å være informasjons og relasjonsorientert. Det vil si at det fokuseres på det dynamiske samspillet mellom en bedrifts hovedinteressenter, dette slik som kunder, partnere, leverandører og følgelig, de ansatte. Derav har en utviklet for begrepet relasjonsmarkedsføring.

 

Av dette ser vi at dagens perspektiv omkring markedsføring er radikalt endret fra den tid der en bedrift ofte kontrollerte hele verdikjeden fra produksjon til distribusjon, der en fokuserte på lineære verdikjeder og det å “kaste” produktene ut på markedet, til dagens situasjon hvor en fokuserer samhandlingen gjennom dynamiske verdinettverk hvor en virksomhet ofte kun utspiller sin rolle som en mindre del av dette verdinettverket.

 

De fem epokene oppsummeres i figuren under (trykk på bildet for full størrelse):

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.