Valg av organisasjonsform for din bedrift

Valg av organisasjonsform

Slik påvirker valg av organisasjonsform din virksomhet. Vi skisserer i denne artikkelen for de viktigste forskjellene omkring ansvar, utbetalinger og skatt.

 

Etter at forretningsidéen er klekket ut vil du som gründer ved planleggingen av etableringen av egen virksomhet måtte ta stilling til valg av organisasjonsform. Dette er et viktig valg fordi valg av organisasjonsform regulerer slik som ansvarsforpliktelser, utbetalinger fra virksomheten og skattemessige forhold.

Valg av organisasjonsform bør derfor ikke avgjøres som en tilfeldighet. Vi gir i denne artikkelen en oversikt og innledende beskrivelse av de vanligste organisasjonsformene.

 

Enkeltpersonforetak (ENK)

Et enkeltpersonforetak foreligger når én fysisk person eier og registrerer virksomheten.

Personlig næringsdrivende i et enkeltpersonsforetak blir fortløpende beskattet for virksomhetens overskudd, det vil si selskapets omsetning fratrukket kostnader tilknyttet til driften av selskapet, i tillegg medberegnes eventuell annen inntekt slik som lønnsinntekt, kapitalinntekter og lignende i beregningsgrunnlag for trygdeavgift, skatt og toppskatt.

Mange velger å etablere et enkeltpersonforetak som følge av at det ikke er noen krav til minsteinnskudd, samt at det er noe enklere å administrere i forhold til lovpålagte krav. Eieren bestemmer alt selv i selskapet. Videre har en ved et enkeltpersonforetak enkel tilgang til selskapets overskudd.

Det en derimot også bør ta med i betraktningen før en eventuelt velger å etablere et enkeltpersonforetak knytter seg særlig til at det ikke er noe skille mellom selskapets økonomiske risiko og eieren som privatperson. Dette fordi person og selskap er samme skatte – og rettssubjekt ved et enkeltpersonforetak. Denne selskapsformen er dermed lite egnet for selskaper som medfører økonomisk risiko av særlig grad, og dersom virksomhetens eierskap bare er knyttet til én person, er eneste mulighet for å begrense ansvaret kun ved valg av aksjeselskapsformen.

 

Oppsummert om enkeltpersonforetak (ENK):

  • En person eier og registrer virksomheten.
  • Ingen krav til egenkapital.
  • Eieren bestemmer alt selv.
  • Enkel tilgang til selskapets overskudd.
  • Enklere administrasjon i forhold til lovpålagte krav enn ved øvrige selskapsformer.
  • Eieren og selskap er samme rettsobjekt.
  • Eieren er personlig skattesubjektet.
  • Eieren bærer den økonomiske risikoen fult ut.

 

Ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) og kommandittselskap (KS)

Enkeltpersoner så vel som juridiske personer kan være deltakere i et ansvarlig selskap (fellesbetegnelse for de nevnte selskapsformene). Dersom en selskapsandel tilhører flere i fellesskap, må de oppnevne en enkelt til å opptre som deltaker overfor selskapet. Deltakerne har plikt til å opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle skal undertegne. Det stilles noen minstekrav til innholdet. Blant annet skal avtalen ha bestemmelser om selskapets formål og om verdien av deltakernes innskudd.

Ansvarlig selskap (ANS), Selskap med delt ansvar (DA) og Komandittselskap(KS) er egne rettssubjekter, men ikke skattesubjekter, det innebærer da at i likhet med enkeltpersonforetak vil det være (eierne) av selskapet som er ansvarlige for fortløpende innbetaling av selskapets skatt.

Fordelen ved å organisere virksomheten på denne måten er at det ikke stilles krav til bunden selskapskapital, samt at den gir deltakerne en direkte og lettvint tilgang til selskapets overskudd.

Ved et ansvarlig selskap har to eller flere eiere (deltakere) samlet eller hver for seg har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. I et ansvarlig selskap (ANS) har alle deltakerne et ubegrenset og personlig ansvar for hele gjelden (solidaransvar). Hver deltaker hefter altså for hele gjelden. Det én deltaker ikke kan betale, kan dermed kreves helt og fullt fra hvem som helst av de andre deltakerne. Dette til forskjell fra et selskap med delt ansvar (DA), hvor deltakerne riktignok samlet har et ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men begrenset forholdmessig etter hver deltaker sin rettmessige eierandel i selskapet. Hvor stor eierandel hver deltaker har, må fremgå av selskapsavtalen.

Ved et kommanditt-selskap (KS) må en av deltakerne (komplementaren) ha ubegrenset ansvar for alle selskapets forpliktelser, mens de øvrige (kommandittistene) deltakernes ansvar er begrenset. Ettersom tapsmulighetene er uten beløpsbegrensning og denne organisasjonsformen er i likhet med et enkeltpersonsforetak normalt lite egnet for risikofylt virksomhet.

 

Oppsummert om ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) og kommandittselskap (KS):

  • En eller flere fysiske som juridiske personer kan opprette og eie et ansvarlig selskap i fellesskap.
  • Ingen krav til egenkapital.
  • Enklere administrasjon enn ved å velge et aksjeselskap i forhold til lovpålagte krav.
  • Ansvarlige selskap er egne rettssubjekter.
  • Eierne er personlig skattesubjektene.
  • Ansvarlige selskaper gir enkel tilgang til selskapets overskudd.
  • To eller flere eiere (deltakere) har samlet eller hver for seg et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens økonomiske risiko.
  • Kan være vanskelig i forhold til å skaffe ny kapital og nye eiere.

 

Aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA)

Et aksjeselskap / allmennaksjeselskap etableres ved at stifterne oppretter, daterer og skriver under et stiftelsesdokument som blant annet skal inneholde vedtekter, styresammensetting og valg av revisor. Et aksjeselskap (AS) skal ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner til sammen. Aksjeinnskuddet må bekreftes av revisor eller en finansinstitusjon, fortrinnsvis en bank, før selskapet kan bli registrert i Foretaksregisteret.

Dersom innskuddet gjøres i annen form enn penger, såkalt tinginnskudd må dette bekreftetes av revisor. For opprettelse av allmennaksjeselskap (ASA) er kravet minimum 1 000 000 kroner. Det er videre kun allmennaksjeselskap som kan børsnoteres.

Et aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) blir ofte omtalt som små og store aksjeselskap, noe som blir nokså upresist men for detaljert til å gå videre inn på i denne artikkelen. Vi fokuserer derfor videre på likhetene mellom de to formene for aksjeselskap.

I motsetning til de øvrige nevnte organisasjonsformene, er et aksjeselskap (AS) og et allmennaksjeselskap (ASA) egne retts – og skattesubjekter. Det betyr at det er selskapet som står ansvarlig for innebetaling av selskapsskatt. Videre innebærer dette også at selskapet som organisasjons står ansvarlig for den økonomiske risikoen. Eiernes økonomiske risiko er av den grunn normalt sett kun knyttet til deres respektive aksjeinnskudd. Dette er vesentlige argumenter for valg av aksjeselskap (AS) og allmennskaksjeselskap (ASA) som organisasjonsform.

Ved et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap er derimot tilgangen på selskapets overskudd mer begrenset i forhold til de øvrige selskapsformene. Eierne kan først hente ut overskudd fra et aksjeselskap (AS) / allmennaksjeselskap (ASA) etter at selskapet har avlagt årsregnskap og avholdt ordinær generalforsamling. Det betyr at det fort kan gå opptil halvannet år fra en krone er tjent til eieren kan ta denne ut som utbytte. I tillegg er de fleste former for utdelinger fra selskapet begrenset til selskapets frie egenkapital. Spesielt vil denne reglen følgelig kunne ramme eiere i oppstartsselskaper. Ved aksjeselskaper er en også pålagt å betale arbeidsgiveravgift for egen og øvrige ansatte sin lønn.

 

Oppsummert om aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA):

  • En eller flere eiere registrerer virksomheten i felleskap.
  • Et aksjeselskap er et eget rettsubjekt.
  • Et aksjeselskap er et eget skattesubjekt.
  • Fleksibelt i forhold til å hente inn ny kapital og nye eiere.
  • Lav risiko da eieren ikke er personlig ansvarlige.
  • Tilgangen til selskapets overskudd utover lønn er strengt regulert.
  • Mer krevende å administrere enn enkeltperson- og ansvarlige selskaper.
  • Arbeidsgiveravgift må betales av egen og ansattes lønn.

 

Avslutningsvis presiseres det at denne artikkelen er ment som en innledende forklaring og en oppfordring til videre undersøkelse for hvilken organisasjonsform som passer for din/deres virksomhet. For videre spørsmål i denne sammenheng anbefales det å ta kontakt med en fagkyndig.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.